Marineküstenbatterie (MKB) 10/504 Haugesund (MKB Bismarck)
Hagland festning
Kilde: Årbok fra Arquebus Krigshistorisk Museum

Hagland festning ligger 12,5 km nord for Haugesund.
Anlegget ble bygget av tyskerene under 2. verdenskrig. Byggingen startet i 1940 og det ble drevet arbeider frem til tyskerene forlot stedet 1. pinsedag 1945, riktignok med noe redusert arbeidsstokk mot slutten.

Oppbygningen.....

Batteriet hadde tjue brakker og tjue bunkere/kanonstillinger. Av bebyggelse kan vi nevne kontorbrakke, sykebrakke med tretten sengeplasser, vaktbrakke med skomakerverksted og elleve køyer, arrestbrakke med fire celler, pumpehus med 0,8 kilowatt pumpe og vanntank med vann fra eget vannreservoar. Vannreservoaret finnes fremdeles. I tillegg var det to lagerbrakker med til sammen ti lagerrom, boligbrakke med fire soverom og ni køyer, garasjebrakke på 26 x 8 meter med kontor og tre køyer, infanteribrakke med tolv soverom og oppholdsrom, spisebrakke med kjøkken, to spisesaler og oppholdsrom, verksted/ boligbrakke med elektroverksted, verksted med et soverom, badehus med et soverom, to boligbrakker med til sammen seks soverom, mannskapsbrakke med tre rom, og fire boligbrakker med til sammen tolv rom og seksti køyeplasser.

Oversikt over hva anlegget bestod av.

Fra øst mot vest er anleggets utstrekning i lengde ca. 1,5 km. Utstrekningen nord/ sør er noe mindre i luftlinje. MKB Haugesund var det eneste marinebatteriet som beskyttet Haugesund. Batteriet hadde fire kraftige tyske 15 cm skipskanoner fra Første verdenskrig og var operativt fra september 1940. I en eventuell rolle som områdebatteri kunne dette levere ca. ett tonn granater i minuttet i en radius av 17 km - og dekket de fleste andre batterier fra Visnes, Skåredalen og Buavåg. Batteriet kunne benyttes som ett batteri med fire kanoner, eller to batterier med to kanoner hver, så batteriet kunne bekjempe to forskjellige målgrupper samtidig.
Der er også to anlegg for seg selv, hvor det ene ligger ca. 3/4 km sør for hovedleiren og hadde egen utgang til hovedveien. Her var det plassert et lyskasteranlegg og en 5 cm kanon. Og et sperret området med 150 cm lyskaster og en 5 cm stridsvognkanon i sokkellavett ved Breivikklubben fyrlykt, som ligger ca. 2 km fra hovedbatteriet.

Ifbm  kommandobunkeren var det plassert en 6 m avstandsmåler av fransk fabrikat, her var også radiorommet og telefonanlegget plassert i tillegg til stor kikkert på peilestativ.

Marineküstenbatterie (MKB) 10/504 Haugesund, eller MKB Bismarck som det også gikk under, var et anlegg under artillerigruppe V/977 Haugesund. Denne gruppen hadde 5 batterier med 7 anlegg under sin kommando.

HKB 64/977  Skaaredal, med 3 stk 21.0 cm, Mørster 18 og 6 stk 15,5 cm sFH414(f) batteri
HKB 65/977  Fiskaa vann, med 4 stk 14,5 cm K 405 (f)
HBK 66/977  Vikene, med 6 stk 15,5 cm K 416 (f)
(ansvarlig for tropp Ytraland med 4 stk 7,5 cm K 236 (b))
HKB 68/977  Storøy og Kvala, hver med 2 stk 7,5 cm tårnkanoner
MKB 10/504  Haugesund, med 4 stk 15,0 cm SKC/45

Artellerigruppe V/977, (HKAA V/977), ble opprettet i Mannheim i Mars 1941 og sendt til Norge. Ledelsen var stasjonert i Haugesund og sjef for gruppen var major Saeger.

HKAA V/977 var opprinnelig under sjøkommandanten i Bergen, men havnet til slutt under Stavanger. MKB 10/504 var et marinekystbatteri (MKB) og sorterte derav administrativt under en marine artillerigruppe (MAA).

Batteriet var først satt opp på Hellestø ved Stavanger i april 1940, men etter at 17 cm batteriet i Stavanger var ferdig ble 15 cm batteriet satt opp på Hagland i oktober 1940. Kanonene hadde en praktisk rekkevidde (skuddvidde) på 17.000 meter, blant annet på Røvær var det satt opp en observasjonsbunker med linjesamband til Hagland.

Anlegget hadde også en mengde miner, piggtråsperringer og flammekastere. Flere steder i terrenget var der maskingeværstillinger og skyttergraver til å dekke sperringene. En 2 cm luftvernkanon var satt i betongbunker med skytterskår for å dekke veien inn til kanonene. I tillegg til kanonmannskaper var der et eget infanteri med maskingevær og bombekastere til å forsvare området.

Marinebatteriene med fire 15 cm kanoner skulle etter oppsetningsplanene ha en standard mannskapsstyrke på 235 mann. De ble ledet av en batterisjef med løytnants grad (oberleutnant). Han hadde to offiserer, en ildledningsoffiser som hadde ansvaret for all observasjon og ildledelse og en batterioffiser som hadde ansvaret for selve kanonbatteriet.

Av luftvern hadde anlegget i tillegg til maskingeværer 2 stk 60 cm lyskasteranlegg og 2 stk 2 cm luftvernkanoner. Selve hovedbatteriet hadde gasstette overtrykk-oppholdsrom og surstoffapparater slik at 15 cm skytset kunne betjenes selv  under gassangrep.

Til sammen hadde anlegget 20 brakker av tre i tillegg til omlag det samme antall betongbunkere. Flere av oppholdsbunkerne (tilfluktsrom) hadde overtrykkvifter som gasstettning.

I tillegg til selve anlegget hadde luftwaffe en bemannet lyttepost med lytteutstyr for fly. Dette anlegget var trolig ikke under kommando av eller knyttet til selve hovedanlegget.

Etter krigen anså det Norske forsvaret anlegget som et av de beste Tyske Marinekyst batteriene. De vurderte likevel at anlegget hadde et svakt "ryggforsvar" (forsvar mot angrep fra land) og sett og i sammenheng med forsvarets øvrige anlegg valgte man å ikke videreføre anlegget etter tyskerne. Vurderingen av anlegget datert august 1946.